Sykkelturen

Søndag, men sto likevel overraskende tidlig opp. Morten, Elisabeth, Silje og Martin har vært på tur. Karis ble hjemme. Først bort til jernbanestasjonen, så videre til parken. Været er varmt, men vinden gjør det tålelig. Vi treffer mange tiggere, barn også. Silje og Elisabeth ble helter da de tok flere bilder av noen barn, som de fikk se umiddelbart. De stilte opp i forskjellige positurer, veldig ivrige.




Ellers har vi vært en tur på internettkafe, oppdatert blogg og så vidt sjekket epost. Vi er jaggu meg heldige som har raskt internett hjemme. Martin brukte 45 minutter på å sjekke eposten (ikke svare..) legge ut 3 bilder og et innlegg på bloggen... Håpløst tregt. Maks 1 Mbps linje fordelt på 14 pc'er...

Vi har også vært på sykkeltur med Ole og Maren, ettåringene på det norske tunet. En fin sykkeltur på en times tid, forbi SOS-barnelandsbyen, og til innsjøen Andraikiba. Der pungterte Martin (så klart!, typisk hans flaks...), så han gikk hjemover til han traff noen med sykkelpumpe. Der fikk han pumpet opp dekket før han syklet alt han hadde hjemover. Det holdt ikke lange stykket, så han måtte gå igjen til han traff på ny noen med sykkelpumpe... Slik holdt han på tre ganger til, før han endelig kom seg hjem. Merkelig nok kom han hjem før de andre.






Det skulle vise seg at det ikke var så merkelig likevel, for på vei hjem hadde kjeden på sykkelen til Maren røket. Den fikk de fikset, men den røk igjen. Da var det alt blitt mørkt, og gutta syklet hjem for å gi beskjed til Per-Anton, så han kunne kjøre og hente jentene.





Steinar, mannen til rektor på skolen, er IT-ansvarlig på skolen. Han og Martin fikk fikset trådløst bredbånd på skolen. Det gikk i susende fart, mye raskere enn på internettkafeen tidligere på dagen. Hastigheten ble målt til enorme 12 kbps.. (For de som ikke har så mye peiling, så er det treigere enn det gamle modeminternettet på 90-tallet...! Ikke akkurat hva vi assosierer med 20 Mbps bredbånd som vi har i Norge...