lørdag 29. september 2007

Ein annleis kvardag

Nok en hard natt! Da vi våket var det lyst ute og vi fikk sett Tana for første gang. En annerledes hverdag slo oss.



Fattigdommen er enorm på Madagaskar, og halve befolkningen tjener mindre enn $1 amerikansk dollar om dagen (Bradt 2006, Madagascar Travel Guide). Det var et ubehagelig møte som dempet gledesfølelsen av å være i Afrika, hvertfall for undertegnede.


Med litt knekkebrød og sprutesyltetøy i magen, måtte vi ut for å kjøpe reint vann. Vannet trengte vi på den kommende 3 timers kjøreturen til Antsirabe og for å få tatt malaria- og magebalanserende medisin. Litt usikre på hvor vi skulle, gikk vi hvertfall veldig bestemt i håp om å finne en butikk.

Flaks at vi fant det. Noe overrasket når vi måtte betale 1000 Ariaris for en flaske vann, men når man regner det om blir det ikke mer enn 3,50 i norske kroner... Etter å ha sjekket ut av "hotellet" ble vi hentet av Njafi. Vedlig hyggelig mann! Han kjørte oss helt til Antsirabe. På veien stoppet vi på en spansk restaurant og spiste.

Vi kjørte videre til Hotell Baobab, hvor vi skulle bo i en uke. Trodde vi. Det skulle vært ordnet på forhånd av en kontakt, men da vi troppet opp var det ikke ordnet. Vi hadde fått vite av kontakten at en av misjonærene på den norske skole skulle ha forhåndsbetalt for en uke, så Njafi kjørte oss bort til skolen. Ingen der hadde hørt om avtalen, så vi følte oss noe sviktet... Heldigvis tok det ikke lang tid før de norske på tunet tilbø oss å overnatte der natten over til vi fikk ordnet opp. Vi stakk bort på Baobab igjen for å sjekke standarden der, men den var omtrent som rommet Morten og Martin hadde, noe vi ikke var særlig keen på. Da vi kom tilbake til den norske skolen fikk vi beskjed om at vi kunne overnatte der til mandag. Gledelig nyheter!
På kvelden tok Per-Anton og Lindy, to lærere på det norske tunet, oss ut på pizza på en trygg restaurant. Datteren deres Ingeborg og Ole og Maren, to ettåringer ble med også (Ettåringer er ungdommer som skal være her 1 år for å hjelpe til med undervisning og aktivitetstilbud for norske og gassiske barn og ungdom). Veldig trivelig.

Martin

1 kommentar:

Anonym sa...

Har lagt inn en kommentar på forrige innlegg :-). Og når jeg hadde gjort det dukket plutselig dette innlegget opp. Jaja, uansett. Godt at de tar vare på dere der nede :-). Klem fra Stine igjen